I dagens verden hører vi mange ulike debatter om behovet for bærekraft. Mens jeg arbeider med Green Move-prosjektet, som ser på hvordan landbruk, miljø og byutvikling kan forbindes, tenker jeg mye på tre viktige begreper: bærekraft, bærekraftig utvikling, og sosial bærekraft. Hvert begrep har sin egen betydning, men de må alle sees i sammenheng for å hjelpe oss med å skape en bærekraftig fremtid.
La oss begynne med bærekraft, et norsk ord som betyr “sustainability.” Men hva betyr det egentlig? Bærekraft handler om å ta vare på ressursene våre og sørge for at vi ikke skader planeten. Det handler om å spørre hvordan vi kan møte behovene våre i dag uten å skade fremtidige generasjoner. Denne ideen er viktig i mange områder, som landbruk, energi og byplanlegging.
I Norge erkjenner både forskningsinstitusjoner og private selskaper betydningen av bærekraft. For eksempel jobber NMBU, NIBIO, Yara International, Rambøll og Statkraft hardt for å fremme løsninger for bærekraftig landbruk og fornybar energi. Ved å fokusere på bærekraft forbedrer disse selskapene ikke bare virksomheten sin, men de hjelper også Norge med å lede an i bærekraft.
Neste punkt er bærekraftig utvikling, eller sustainable development. Dette begrepet dekker et bredere bilde. Hva er bærekraftig utvikling? Det betyr å finne en balanse mellom å ta vare på miljøet, utvikle økonomien og sikre rettferdighet i samfunnet. Når jeg tenker på hva betyr bærekraftig utvikling, ser jeg det som løsninger som bidrar til at vi gjør fremskritt som gagner alle. I Green Move-prosjektet ønsker vi f.eks. å finne måter å flytte jord på uten å skade vår evne til å produsere mat eller skade miljøet.
Mange norske industrier tar i bruk bærekraftig utvikling som en del av sine forretningsstrategier. Shippingindustrien, for eksempel, investerer i grønnere teknologier for å redusere forurensning. Selskaper som Wilhelmsen og DNV er ledende i å gjøre shipping mer bærekraftig. Konsulentselskaper som PwC hjelper også virksomheter med å bli mer bærekraftige, og viser at det å ta vare på planeten også kan føre til innovasjon og vekst.
Nå, la oss snakke om sosial bærekraft, som fokuserer på de sosiale aspektene av bærekraft. Hva er sosial bærekraft? Det handler om å skape systemer som støtter fellesskapets velvære og rettferdighet. Når jeg tenker på hvordan bærekraftig utvikling virker inn på sosiale forhold, innser jeg at bærekraftig utvikling ikke bare handler om natur; det påvirker også samfunnene og relasjonene våre. Sosialt bærekraft byutvikling refererer til å skape urbane områder som er inkluderende og motstandsdyktige.
Dette fokuset på sosial bærekraft er avgjørende i norske byer, der planleggere ønsker å lage nabolag som oppmuntrer til sosial interaksjon og støtter samfunnsforbindelser. Prosjekter som fremmer gangtrafikk, tilgjengelig offentlig transport og rimelige boliger bidrar alle til sosial bærekraft. Selskaper som NMBU samarbeider med lokale myndigheter for å investere i samfunnsprosjekter som forbedrer livskvaliteten.
La meg dele en historie for å illustrere disse ideene. Tenk deg et lite tettsted i Norge, omgitt av gårder og nær en travel by. Bøndene i dette loklasamfunnet føler press for å selge jorden sin til eiendomsutviklere. Denne situasjonen reiser et viktig spørsmål: hvordan kan vi beskytte jordbruksareal samtidig som vi gir tettstedet mulighet til å vokse? Her kommer bærekraft inn i bildet. Bønder kan bruke bærekraftige metoder, som økologisk landbruk, for å opprettholde helsen til jorden sin mens de fortsatt produserer mat av høy kvalitet.
Samtidig kan samfunnslederne fremme bærekraftig utvikling. De kan utforske kreative løsninger, som felleshager og urbane gårder, som kan bidra med produksjon av fersk og kortreist mat uten å trenge store arealer. På denne måten kan tettstedet blomstre økonomisk og beholde sine landbruksrøtter.
Men hva med de sosiale aspektene? Dette er der sosial bærekraft kommer inn. Lokalsamfunnet kan holde workshops og demonstrasjoner for å lære folk om bærekraftig jordbruk. Dette bidrar til at alle føler seg mer knyttet til og ansvarlige for jordbruket i sitt eget nærmiljø. De kan oppmuntre lokale innbyggere til å kjøpe og spise fersk, lokalprodusert mat, og sikre at alle har tilgang til sunn mat. Ved å fokusere på sosial velvære, skaper de et sterkt fellesskap med mer motstandskraft og evne til å tilpasse seg endringer.
Når jeg reflekterer over disse konseptene, setter jeg pris på innsiktene fra mine kolleger og lokalbefolkningen. Deres ideer viser hvor viktig samarbeid er for å oppnå bærekraft. Sammen kan vi knytte sammen bærekraft, bærekraftig utvikling, og sosial bærekraft. Ved å forstå hvordan disse ideene skiller seg ut og henger sammen, kan vi bevege oss mot en mer bærekraftig fremtid.
Forholdet mellom å ta vare på miljøet, fremme rettferdig utvikling og bygge sterke fellesskap former verden vår. Når jeg fortsetter arbeidet mitt med bærekraft prosjektet , er jeg inspirert til å bruke disse ideene. Jeg håper å finne løsninger som beskytter vårt landbruksareal samtidig som våre lokalsamfunn blomstrer. Tross alt er bærekraft ikke bare et mål; det er en livsstil som forbinder oss alle.
I arbeidet med dette temaet hadde jeg verdifulle samtaler og fikk gode råd av spesialrådgiver Arne Bardalen